lørdag 30. juni 2012
lørdag 23. juni 2012
Ja, det er en meget hard kamp - å være vennlig mot alle en møter - og kanskje den eneste
kampen som må kjempes og vinnes av oss alle - for at vi skal kunne bevege oss videre frem og opp som en mere sivilisert rase.
Og om den blir kjempet av enhver, av mange nok, eller i alle fall en liten mengde, også etterhvert en økende mengde, vil det føre frem, stille og uten ståk som når dagen dagen gryr og lyset springer frem. Og kanskje kan den heller ikke vinnes
før en - eller enhver - har vunnet over sitt indre.
kampen som må kjempes og vinnes av oss alle - for at vi skal kunne bevege oss videre frem og opp som en mere sivilisert rase.
Og om den blir kjempet av enhver, av mange nok, eller i alle fall en liten mengde, også etterhvert en økende mengde, vil det føre frem, stille og uten ståk som når dagen dagen gryr og lyset springer frem. Og kanskje kan den heller ikke vinnes
før en - eller enhver - har vunnet over sitt indre.
torsdag 17. mai 2012
Ville elefanter samles uforklarlig, sørger død.
Forfatter og legendarisk verner Lawrence Anthony døde 2. mars. Familien hans forteller om en høytidelig prosesjon av elefanter som trosser menneskelig forklaring.
I to dager slentret flokkene på Anthony landlige området på den enorme Thula Thula viltreservatet i Sør-Afrika KwaZulu - for å si farvel til mannen de elsket. Men hvordan visste de at han hadde dødd? Kjent for sin unike evne til å roe traumatiserte elefanter, var Anthony blitt en legende. Han er forfatter av tre bøker, Babylon Ark, detaljering hans innsats for å redde dyrene på Bagdad Zoo under Irak-krigen, den kommende The Last Neshorn, og hans bestselgende The Elephant Whisperer.
For 12 timer, to flokker av ville sørafrikanske elefanter fant veien gjennom Zululand bushen før de nådde huset til avdøde forfatteren Lawrence Anthony, en verner som reddet sine lives. de tidligere voldelige, røffe elefanter, skjebnebestemt til å bli skutt noen år siden som skadedyr, ble reddet og rehabilitert av Anthony, som hadde vokst opp i bushen og var kjent som "Elephant Whisperer
http://delightmakers.com/news-bleat/wild-elephants-gather-inexplicably-mourn-death-of-elephant-whisperer/
Forfatter og legendarisk verner Lawrence Anthony døde 2. mars. Familien hans forteller om en høytidelig prosesjon av elefanter som trosser menneskelig forklaring.
I to dager slentret flokkene på Anthony landlige området på den enorme Thula Thula viltreservatet i Sør-Afrika KwaZulu - for å si farvel til mannen de elsket. Men hvordan visste de at han hadde dødd? Kjent for sin unike evne til å roe traumatiserte elefanter, var Anthony blitt en legende. Han er forfatter av tre bøker, Babylon Ark, detaljering hans innsats for å redde dyrene på Bagdad Zoo under Irak-krigen, den kommende The Last Neshorn, og hans bestselgende The Elephant Whisperer.
For 12 timer, to flokker av ville sørafrikanske elefanter fant veien gjennom Zululand bushen før de nådde huset til avdøde forfatteren Lawrence Anthony, en verner som reddet sine lives. de tidligere voldelige, røffe elefanter, skjebnebestemt til å bli skutt noen år siden som skadedyr, ble reddet og rehabilitert av Anthony, som hadde vokst opp i bushen og var kjent som "Elephant Whisperer
http://delightmakers.com/news-bleat/wild-elephants-gather-inexplicably-mourn-death-of-elephant-whisperer/
mandag 7. mai 2012
Active Choice: Nasjonen Norge – Hvor står vi?
Active Choice: Nasjonen Norge – Hvor står vi?: Nasjonen Norge – Hvor står vi? Rikets krise - Om prioritering av PENGER eller MENNESKELIG VERDIER som grunnlag for personli...
lørdag 21. april 2012
Klokkene ringer for deg
John Donne
Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren iseg selv. Hvert menneske er et stykke av
Fastlandet, en del av det Hele. Om en Jord-
klump skylles bort av Havet, blir Europa
mindre, på samme vis som en Landtunge
blir det, eller som et Jordegods, tilhørende
Dine Venner eller Deg selv må bli det. Hvert
menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er
innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri
ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for?
Klokkene ringer for deg.
torsdag 24. november 2011
Det finnes en glede i livet som ikke kan vendes til lede.
En hustavle
Det finnes en glede i livet som ikke kan vendes til
lede.
Det at du gleder en annen – det er den eneste
glede.
Det finnes en sorg i livet som ingen tårer kan
lette.
Det at det var for sent da du skjønte
dette.
Ingen kan resten av livet stå ved en grav å
klage.
Døgnet har mange time,
året har mange dager.
Arnulf Øverland
Det finnes en glede i livet som ikke kan vendes til
lede.
Det at du gleder en annen – det er den eneste
glede.
Det finnes en sorg i livet som ingen tårer kan
lette.
Det at det var for sent da du skjønte
dette.
Ingen kan resten av livet stå ved en grav å
klage.
Døgnet har mange time,
året har mange dager.
Arnulf Øverland
lørdag 19. november 2011
Vi har plukket opp restene av månelyset
Vi har plukket opp restene av månelyset
denne morgenen, for lettere å kunne smøre
våre mandarinfargede ansikter utover gresset
slik at vi blir mer enn bare synlige i dagen
slik at vi tror at de andre lettere vil se oss
Når vi atter en gang, klatrer ned
i fra de gamle eiketrærne, som spiller tørt
for oss, sin knirkende melodi, og gresset
står med sine hender dypt i jorden
slik at det skal bli lettere for oss
å jage det foreldreløse støvet
inn i de tørre skyene
denne morgenen, for lettere å kunne smøre
våre mandarinfargede ansikter utover gresset
slik at vi blir mer enn bare synlige i dagen
slik at vi tror at de andre lettere vil se oss
Når vi atter en gang, klatrer ned
i fra de gamle eiketrærne, som spiller tørt
for oss, sin knirkende melodi, og gresset
står med sine hender dypt i jorden
slik at det skal bli lettere for oss
å jage det foreldreløse støvet
inn i de tørre skyene
Vers
Vi reiser oss opp i tankegresset
mens høye ønsker står og svaier
mot våre avgjørelser
som vi har tatt
i fra hverandre uten
å finne ut hvem
som har ledet oss
dit, hvor vi nå
befinner oss
*
Vi har plukket opp restene av månelyset
denne morgenen, for lettere å kunne smøre
våre mandarinfargede ansikter utover gresset
slik at vi blir mer enn bare synlige i dagen
slik at vi tror at de andre lettere vil se oss
Når vi atter en gang, klatrer ned
i fra de gamle eiketrærne, som spiller tørt
for oss, sin knirkende melodi, og gresset
står med sine hender dypt i jorden
slik at det skal bli lettere for oss
å jage det foreldreløse støvet
inn i de tørre skyene
*
Bak skremte hus
Kommer lyden av
rustne blikkspann
Til oss
Med øyne
Som glitrer
i krattet
*
vi fisker ikke lenger
i dette vannet nå
det har druknet
i gress
*
Det er en ukjent flokk
som stiger opp
av det svære jordet,
ledsaget av en prosesjon av
nybakte mødre
som skremmer villgjess
opp fra de små vannene
*
Vi henger spikret opp
på mursteinsveggene
kopierte plakater,
presser ørene
mot stemmene
som stiger opp
fra det høye gresset
Vi sier ingenting,
lar stemmene flyte forbi.
Med tiden faller vi
ned
blir bare liggende,
for vi er de virkelig late
himmelen
glir igjennom våre øyne
mens høye ønsker står og svaier
mot våre avgjørelser
som vi har tatt
i fra hverandre uten
å finne ut hvem
som har ledet oss
dit, hvor vi nå
befinner oss
*
Vi har plukket opp restene av månelyset
denne morgenen, for lettere å kunne smøre
våre mandarinfargede ansikter utover gresset
slik at vi blir mer enn bare synlige i dagen
slik at vi tror at de andre lettere vil se oss
Når vi atter en gang, klatrer ned
i fra de gamle eiketrærne, som spiller tørt
for oss, sin knirkende melodi, og gresset
står med sine hender dypt i jorden
slik at det skal bli lettere for oss
å jage det foreldreløse støvet
inn i de tørre skyene
*
Bak skremte hus
Kommer lyden av
rustne blikkspann
Til oss
Med øyne
Som glitrer
i krattet
*
vi fisker ikke lenger
i dette vannet nå
det har druknet
i gress
*
Det er en ukjent flokk
som stiger opp
av det svære jordet,
ledsaget av en prosesjon av
nybakte mødre
som skremmer villgjess
opp fra de små vannene
*
Vi henger spikret opp
på mursteinsveggene
kopierte plakater,
presser ørene
mot stemmene
som stiger opp
fra det høye gresset
Vi sier ingenting,
lar stemmene flyte forbi.
Med tiden faller vi
ned
blir bare liggende,
for vi er de virkelig late
himmelen
glir igjennom våre øyne
Det finnes en glede i livet
En hustavle
Det finnes en glede i livet som ikke kan vendes til
lede.
Det at du gleder en annen – det er den eneste
glede.
Det finnes en sorg i livet som ingen tårer kan
lette.
Det at det var for sent da du skjønte
dette.
Ingen kan resten av livet stå ved en grav å
klage.
Døgnet har mange time,
året har mange dager.
Arnulf Øverland
Det finnes en glede i livet som ikke kan vendes til
lede.
Det at du gleder en annen – det er den eneste
glede.
Det finnes en sorg i livet som ingen tårer kan
lette.
Det at det var for sent da du skjønte
dette.
Ingen kan resten av livet stå ved en grav å
klage.
Døgnet har mange time,
året har mange dager.
Arnulf Øverland
fredag 7. oktober 2011
Kunsten er overordnet språket
Kunsten, musikken, poesien, malerier, sangen - er den overordnet språket. Den har en tendens til å skjære gjennom alle grenser, murer, over alle nasjoner, forener, styrker, motstandsfritt og nærmest usynlig.
Uansett - demonstreres enkelt ved at om en synger på japansk for en som er fransk - så forstår den franske at det er sang.
Uansett - demonstreres enkelt ved at om en synger på japansk for en som er fransk - så forstår den franske at det er sang.
torsdag 15. september 2011
Mennesket og kunsten
Det er blitt sagt at det er kunsten som skiller mennesket fra dyret, bred påstand, men de som vil ha frem dyret vil kvele kunsten ved åpne eller finurlige måter. Eller motsatt - de som vil ha frem det mennesket - driver, dyrker eller bistår kunsten.
Selv en blomst strekker seg mot lyset, men det finnes mennesker som strekker seg mot mørket, og tilsyeltatende den eneste av alle organismer som gjør det
(Fortsettes)
Selv en blomst strekker seg mot lyset, men det finnes mennesker som strekker seg mot mørket, og tilsyeltatende den eneste av alle organismer som gjør det
(Fortsettes)
fredag 5. august 2011
mandag 11. juli 2011
uriah heep - july morning 1972
Det er musikken, rytmen, pasjon, emosjonen, tonene som gjør denne etter min oppfatning, teksten kunne likegjerne vært en søndagsmorgen jeg så etter ørret, men det går liksom ikke.
torsdag 30. juni 2011
onsdag 11. mai 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)