Rullende hvite steiner
ruller seg om
til
spørrende ansikter
som blir liggende å skure
i tåkeøyne
Fraværende
er lyden
i språkskyggene
av frosne vingeslag
*
Vi følger sporet
etter
hvite kattepoter
over påtenkte
multemyrer
Etter oss
tidskorn
som spøker
langsomt
siver inn
i bergsprekkene
og ut
av øynene
på de
som kommer etter oss
*
Vi går inn i en kafe`
Med ei steinrøys
sittende omkring
rundt bordene
Hogd ut og pusset
til minste fure
Animert
Og vi
sier ingenting vi
For hvem kan tyde
steinens språk
Se ellers denne, ny. klikk her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar